Julebakst 2016

Jula 2016
Julebrød: http://overdalsveien.com/min/2011/11/julebrod-fra-morgedal/
https://commonsblog.wordpress.com/2009/11/15/oma-lenis-dresdner-christstollen/
Panettone: https://www.theguardian.com/lifeandstyle/2012/nov/18/mary-berry-and-paul-hollywood-christmas-cakes
Vannbakkels: http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/vannbakkels/
Yorkshire pudding: http://www.matprat.no/oppskrifter/gjester/yorkshirepudding/
Croissant: http://paulhollywood.com/recipes/croissants/

Her snakker vi om planlegging, planlegging og atter en gang planlegging.

Selv om ikke alt jeg skal prøve før jul er «ekte» julebakst, er det noe som bare MÅ gjøres i år. Så da havnet det på julebakstlista.

Jeg har verken laget Yorkshire pudding, vannbakkelse eller panettone, men det kan da umulig være et problem…
Oppskriftene er sikkert helt ok.

Jeg lurer på om jeg bør få meg et muffinsbrett og en panettone-form?
Tror det, ja!


Ok!
Det ble verken croisant eller vannbakkels.
Men det ble noen muffinsbrett.
det er da noe?

Hamburgerbrød

Disse kan lett bli litt for store, så du må nesten prøve deg litt frem.
Oppskriften er beregnet på 15 stk. men du kan gjerne lage noen flere.

6 dl romtemperert melk (helmelk, gjerne med litt fløte…)
20 g salt
50 g myk smør
1 romtemperert egg
gjær
750 g hvetemel
sesamfrø til pynt

Bland alle ingredienser, bortsett fra hvetemelet i en bolle og pisk og pisk til alt løser seg opp.
Ha så i melet til det blir en glatt deig.
La det heve og form 90 g store boller. La dem heve, spray med vann og rull toppen i sesamfrøene.
Stek ved 220 grader i 20 minutter.

Julebrød fra Morgedal

Snart er det Jul igjen, og da skal det bakes.
Det var en gang for lenge, lenge siden et program på tv som viste et deilig julebrød fra Morgedal.
Selvfølgelig var det et program med Ingrid Espelid Hovid og selvfølgelig var dette sååå lenge siden at det var bare et NRK-kanal og derfor liten sjanse til å få med seg en reprise. Men de vennlige personer i NRK var så grei at de sendte meg oppskriften i posten.

Les videre

Bagels

Å bake brød er for meg den ultimate kombinasjon mellom matematikk, fysikk, kjemi og selvfølgelig biologi. Du måler opp ingrediensene, knar deigen slik at glutene kan danne boblene, blandingen av ingrediensene gir så grunnlaget for gjærsoppen til å danne alkohol og CO2.
Og så er det noe helt spesielt med disse bagels.
Her skal deigen kokes før det skal stekes.

Les videre

Boerenkoolstampot

Dette er en skikkelig Nederlandsk oppskrift på en kjempeenkel rett.
Bondekost.
Ingrediensene er enkle og det tar kort tid å få middag på bordet.
Det vanskeligste er kanskje å finne pølser som passer. De skal helst ha en kraftig røksmak, men det er kanskje ikke så enkelt å finne i den lokale Rema1000?
Jeg bruker Vossakorv. Les videre

Pancetta

Følgende oppskrift/beskrivelse har jeg fått fra Stig Bang::

Pancetta er griseenkelt å lage, og det kan brukes til mye, ikke minst Pasta carbonara. De sier at du kan bruke bacon isteden. Ikke hør på dem! Pasta carbonara krever pancetta. Det er enkelt å lage, godt å spise og morsomt å gi bort. Les videre

Loff

Min erfaring er at loff er noe av det vanskeligste å bake.
Jo grovere brød er, jo enklere er det å skjule feil&mangler. De kan være litt kompakt (les: steinhard) eller litt underlig i farge (les: dødbleik eller svartsvidd), men alt kan skjules under begrepet:
G R O V brød.
Jo styggere, jo sunnere.
Slik er det ikke med loff og boller og rundstykker. De blir fort litt rare når de har en litt for kompakt konsistens.

Loff er vanskelig. Les videre

Hjemmelaget ost

Hvorfor ikke lage litt ost i ny og ne.
Jeg er klar over at det er en hel mengde med særdeles dyktige ostemakere der ute som gjør dette hver dag, men å lage sin egen ost er da litt kul!

Bruk minst 2 liter melk.
Det allerbeste er hvis du kan få tak i det hos din lokale bonde: ikke pasteurisert og ikke homogenisert. Men hvis dette viser seg å være vanskelig, bør du gå for H-melk.
Vær litt forsiktig med denne upateuriserte melk hvis du er litt sykelig (?) eller hvis du er gravid. IKKE ta noen sjanser!! Les videre

Filodeig

Jeg trenger vel ikke å forklare at dette ikke er noe man lager selv. Dette kjøper man ferdig, akkurat som butterdeig og marsipan. At det går an å lage det, betyr ikke at man virkelig gjør det.

Så, man kjøper filodeig. Typisk i en butikk med varer fra sydligere himmelstrøk.
Filodeig er laget av rismel og brukes gjerne til vårruller. De er tynne og tørker fort ut, så det er lurt å holde dem under plast mens du jobber med godsakene.

Les videre

Sølvskjeen

Den er tykk.
Den er omfattende.
Den er ikke Norsk.
Den tar mye plass på kjøkkenet.

Men skal du lage noe som ligner på Italiensk, så kommer du egentlig ikke utenom.
Jeg må innrømme at 25% av oppskrifter omhandler råstoffer som jeg verken kan få tak i eller vet hvordan det serut eller smaker. Men de resterende oppskrfter er da riktig så inspirerende. Les videre

Sjokodessert

Dette er en mektig blanding av sjokolade og smør og sukker.
Jeg vil kanskje kalle det en sjokoladekake, men det ekstremt lave mel-innholdet gjør nok at man heller kan kalle det en dessert.
Oppskriften kommer fra et eksemplar i «Time-Live Books»-serien. Den om desserter.
I denne flotte publikasjonen kalles denne sjokodesserten for: «Gâteau Moulé au Chocolat».
En meget passende benevnelse. Les videre

Orangeboller

Som med all annen gjærbakst er den viktigste ingrediens i gode boler: Tid. Man skal ha god til når man knar deig, man skal ha god tid til å la det heve første gangen og man skal ha like god til å la den heve andre gangen.
Og når man har det på plata eller i form, så skal det selvfølgelig heve seg.
Skal det heve seg bra skal gjæret ha noe å bite i. Deigen hever seg bedre når den innholder litt salt og når den inneholder en del sukker. Gjærsoppen omdanner sukkeret til alkohol og CO2. Gassen blir fanget i deigen og gjør at den svulmer opp.
Har man knadd deigen godt, har man dannet et nettverk av gluten som holder formen lenge etter stekingen. Kraftig bearbeiding av deigen gjør at brødet holder seg lett og luftig lengre.
En annen fordel med godt knadd deig er at det henger sammen på en helt annen måte enn en deig man kun rører sammen.

Les videre

Belgiske vafler

Gaufre de BruxellesEtter å ha lest om disse vafler her, kunne jeg ikke la være å kjøpe et ekte (?) belgiskvaffeljern. Mitt norske jern hadde jeg dumpet noen uker tidligere. SÅ mye fett på SÅ mange plasser at det var umulig å gjøre det skikkelig rent.
Men nå var jeg den lykkelige eier av et jern som kunne lage avlange, tykke belgiske vafler. Les videre

10 ganger kylling

Kylling kan sies å være noe av det mest spiste i Norge i gruppen av kjøtt. I mange tilfeller kan man sies det at kylling er mer populært enn andre typer kjøtt. De største fordelene med kylling er at det er magert kjøtt, sunt og godt.

Jeg fant disse oppskrifter på Dagbladet sine nettsider og kopierte dem rått, slike sider har en lei tendens til å forsvinne.
Noen har jeg prøvd, noen ikke. Les videre